Bakgrunn

Dersom man på grunn av en misforståelse leverer 20.000 liter olje for mye til mottaker, hva hjemler man restitusjonskravet på dersom det ikke er avtaleregulert – vindikasjon, condictio indebiti eller noe annet? Med «feil» menes i denne sammenheng ikke «mangler» i kontraktsrettslig forstand, men leveranser av varer eller tjenester som lider under de samme misforståelser eller villfarelser som feilbetalingstilfellene. Eksempler kan typiske være at man pga. en villfarelse leverer for mye av en fungibel vare, man leverer til feil mottaker, man utfører en annen tjeneste enn den kontraherte mv.I norsk rett er det antatt at den ulovfestede læren om condictio indebiti bare kan brukes som hjemmel for å kreve tilbakeført feilaktig utførte betalinger. Men det er likevel et visst rettskildegrunnlag for å anføre at regelen også kan brukes på feilaktig leverte realytelser – særlig de fungible vareslagene. I europeisk rett er dette hjemlet i sivillovbøkene. Men i norsk rett står vindikasjonsretten spesielt sterkt – vil ikke kreditor bedre hjemle tilbakeføring av varen med grunnlag i vindikasjonsretten? I europeisk rett hjemler condictio indebiti et krav om rimelig vederlag for feilleverte tjenester. Er noe slikt overhodet tenkelig i norsk rett? Kurset vil gå grundig inn på disse spørsmålene.

Utbytte

Etter kurset vil deltakerne ha fått bedre oversikt over sammenhengen mellom vindikasjon, condictio indebiti og eventuelle andre mulige hjemmelsgrunnlag for slike tilbakeførings- og vederlagskrav, herunder de konsekvenser for vilkår, anvendelsesområde og rettsvirkninger som et valg mellom de ulike rettsgrunnlagene vil kunne ha for kravet. Deltakerne vil tilegne seg tilstrekkelig kunnskap til å kunne fremme krav om tilbakeføring og/eller vederlag ved feilpresterte ytelser eller tjenester på en prosedabel måte i domstolene.

Innhold

I en god del situasjoner viser det seg at debitors prestasjon ved realytelser eller tjenester bygger på lignende villfarelse og misforståelser som feilbetalinger. Normalt gjelder dette fungible varer, og feilen gir seg vanligvis utslag i levering av et større kvantum enn det kontraherte. I sjeldnere tilfeller kan debitor også levere til feil mottaker. Parallellen til feilbetalingene som reguleres av condictio indebiti er nokså åpenbar, og spørsmålet er hvilket rettsgrunnlag et tilbakeføringskrav kan eller bør hjemles på. Videre er det ikke uvanlig at en tjenesteyter utfører en tjeneste som det viser seg ikke var avtalt. Eksempler kan være at man pga. en misforståelse maler naboens garasje istedenfor kreditors, eller bytter radiatorene i blokkleilighet A når det egentlig skulle utføres i B. Her er imidlertid spørsmålet hvordan tjenesteyter kan hjemle et vederlagskrav dersom han pga. en villfarelse yter en annen tjeneste enn den bestilte eller til feil tjenestemottaker.    Den antikke romerrettens condictio indebiti startet som en «actio» for å få utlevert et bestemt formuesgode. I prinsippet var regelen den gang ment som et supplement til vindikasjonsretten fordi abstraksjonsprinsippet umuliggjorde bruken av «rei vindicatio» der tingen frivillig, om enn på uriktige forutsetninger, ble overlevert til mottaker. Senere ble regelen transformert til generisk restitusjon av formuesforskyvninger fra A til B uavhengig av formuesgjenstandens egenart, selv om reversering av pengeoverføringer var mest praktisk. Opprinnelsen viser dog at det er en sammenheng mellom condictioene og vindikasjon som kravsform, og at condictio indebiti over lengre tid har blitt brukt i europeisk rett til å hjemle tilbakeføring også av realytelser.På kurset vil vi se på kildegrunnlaget i norsk og komparativ rett mtp. tilbakeføring av realytelser med grunnlag i condictio indebiti. Vi vil også se på vindikasjon som alternativt grunnlag, og sammenhengen mellom de to. Videre vil vi undersøke alternative grunnlag for de feilpresterte tjenestene. I sistnevnte tilfelle kan man tenke seg analogier fra reglene om uanmodet forretningsførsel, de ulovfestede vederlagskravene for forbedringer av andres formuesgoder, eller ulovfestet regelbygging basert på en syntese fra de kontraktsrettslige prinsippene om «rimelig vederlag» ved f.eks. håndverkertjenester som heves ex-tunc.Det må understrekes at blant profesjonelle aktører er spørsmålene ofte avtaleregulert, og da er tilbakeførings- eller vederlagskrav et avtalerettslig spørsmål. Sakene kommer på spissen der det ikke er avtalt noe om virkningene av feilprestasjonene.Opprinnelsen viser dog at det er en sammenheng mellom condictioene og vindikasjon som kravsform, og at condictio indebiti over lengre tid har blitt brukt i europeisk rett til å hjemle tilbakeføring også av realytelser.

Målgruppe

Kurset passer særlig for jurister som jobber mye med rutinemessige kjøp eller salg av større kvanta fungible vareslag. Eksempler kan typisk være olje- og gassbransjen, råvarebransjer som de store dagligvarekjedene, kaffeimportører, innkjøpsavdelingene til større varehus, dagligvarekjeder ol. Kurset kan passer videre for alle jurister som har interesse av spørsmål i skjæringspunktet mellom vindikasjon, restitusjon og berikelse.

Undervisningsform

Foredrag.
Løse 1-2 stk. case basert på rettspraksis (løses i plenum).

Materiale

Du får adgang til kurspresentasjonen og annet relevant materiale gjennom JUCs digitale plattform.