Bakgrunn

Kurset vil gi en innføring i de ulike restitusjonskravene som grunnlegges på prinsippet om uberettiget berikelse i norsk rett, og sette disse inn i en systematisk oversikt. Deretter skal det gås dypere inn i én av disse kravstypene – nemlig tilbakebetalingskravene der en tidligere utført pengeoverføring viser seg å ikke ha hatt (tilstrekkelig) rettsgrunnlag. Kurset legger opp til å introdusere Rønnings forslag til «lov» for condictio indebiti, presentert for første gang i hans doktoravhandling – fem pregnante paragrafer som oppsummerer hans teorier.

Utbytte

Etter kurset vil deltakerne ha fått bedre oversikt over sammenhengene mellom de ulike kravsgrunnlagene, lovfestede som ulovfestede. Dette gjør deltakeren bedre rustet til å velge riktig fremgangsmåte for å kreve noe tilbakeført. Deltakerne vil videre få dypere innsikt i tilbakebetalingskravene, særlig de som hjemles i den ulovfestede regelen om condictio indebiti. De vil kunne argumentere på en betydelig mer strukturert måte enn tidligere med utgangspunkt i Rønnings nye regelverk, noe som vil høyne sjansen for et ønsket resultat ved tvist. 

Innhold

En typiske utfordring for jurister som må ta stilling til om et formuesgode skal tilbakeføres, er hvilket rettsgrunnlag kravet bygger på. Som kreditor kan det være avgjørende å hjemle kravet i det riktige (eller beste) grunnlaget, og som debitor er det nødvendig å ha god oversikt for å kunne vurdere om kravet man har mottatt er rettmessig. Foreldelse av krav avhenger dessuten som kjent av stiftelsesgrunnlaget, jf. HR-2021-2571-A. Å ha en god oversikt over systematikken og de ulike grunnlag for restitusjons- og berikelseskrav, kan derfor være sentralt for de som jobber mye med tilbakeføringsspørsmål. Det mest praktiske av disse er normalt spørsmålet om en tidligere betaling skal tilbakebetales.På kurset vil noen av Rønnings teorier fra hans ph.d.-avhandling legges frem. Noe av det mest sentrale er tesen om at det i norsk rett de lege lata finnes et rettslig utgangspunkt om restitusjon dersom den tidligere formuesoverføringen manglet rettsgrunn. Dette gjør berikelsen for mottaker uberettiget, og virkningen er restitusjon. Dette utgangspunktet gjør unntaket i favør av den godtroende mottaker til den reelle regelen. Her fremmes tesen om at det i første rekke er innrettelsen som avgjør om mottaker unntaksvis bør få beholde de overførte midlene. Vi vil på kurset gå inn på detaljene i hva hoved- og unntaksregelen innebærer.  Et utvalg av andre spørsmål som vil bli berørt:

• Folketrygdloven § 22-15 og condictio indebiti?
• Restitusjon ved avtalerettslig ugyldighet og condictio indebiti?  
• «Overfaktureringssakene», jf. HR-2022-563-A. Hva bygger tilbakebetalingskravet på?
• Betaling med forbehold?
• A konto betalinger og andre midlertidige utbetalinger?
• Rene tabber – tastefeil og lignende?
• I hvilke tilfeller gjelder berikelsesbegrensningen? Hvor sikkert er prinsippet?
• Rønnings forslag til en ny lempningsregel for restitusjonskravene?  

Målgruppe

Kurset passer for jurister som jobber mye med tilbakeføringsspørsmål, det være seg i privatretten eller med grunnlag i offentligrettslige hjemler. Særlig aktuelt for de som jobber med tilbakebetaling. Det kan f.eks. dreie seg om forsikringsbransjen, HR- og lønn i større bedrifter, bank, privatpraktiserende advokater, jurister i offentlig forvaltning som deler ut tilskudd ol.

Undervisningsform

• Foredrag.
• Løse 1 stk. case (løses i plenum).

Materiale

Du får adgang til kurspresentasjonen og annet relevant materiale gjennom JUCs digitale plattform.